Denne kyllingretten er svært enkel å lage. Det eneste som tar tid er marineringen. Belønningen er en svært smaksrik vri på kyllingen. Forklaringen ligger i dadler, aprikoser, rosiner og tomater som har godgjort seg i restene av julecognacen. Du kan godt bruke andre tørkete frukter også, som fiken og svisker.
Utfordrende søtt
Uansett hvilken miks du velger, godt blir det. Og litt søtt, og det er akkurat sødmen som er den store utfordringen for vinfølget. Dette er en rett som liker seg i så vel den hvite som den røde leiren.
Når valget faller på hvitvin, må den ha gode nok syrer, kombinert med søtlig tropisk frukt og tilstrekkelig kropp til å møte sødmen i retten. Vi strener derfor rett til druen pinot gris og Alsace. Denne druen gir viner med mye smak, krydder og tropisk frukt, samt bra men ikke overveldende syrlighet. Her finner vi den nærmest perfekte match i form av Dopff & Irion les Maquisards Tokay Pinot Gris 2009 (11575) . En rund og rik hvitvin som er utmerket også en kald vinterdag.
Ikke server for varm
Italienske Da Luca Pinot Grigio-Chardonnay 2012 (57101) er også det. Her er søte aromaer av smør og tropisk frukt. Den er rund og bløt og vokser i møtet med maten i den forstand at den føles mindre smøraktig og søt. Et fenomen som skyldes at sødmen i maten "bruker opp" sødmen i vinen. Derfor vil en normalt tørr vin oppleves sur i møte med enkelte retter hvor det er innslag av sødme.
Felles for disse to hvitvinene er at de må ikke serveres for varme for da vil de oppleves litt plumpe. Men selvsagt ikke for kalde heller. 8 grader er ideelt.
Rødt og bløtt
Så over til de røde. Første krav til det røde vinfølget er at tanninene må være veldig bløte og at vinen må ha god friskhet kombinert med bærsødme. Vi prøver oss på en rimelig chilener som Casillero del Diablo Cabernet Sauvignon 2013 (2605) . En saftig og bærpreget rødvin med de riktige aromaer og struktur til denne retten.
I samme gate aromamessig bare mer konsentrert og delikat er boksvinen Monna Nera fra Tenuta di Capezzana. Den er ung og frisk med både kirsebær, plommer, solbær samt jordsmonn. Smaken er saftig, men med tilstrekkelig sødme til å matche maten. Hvis du øker innslaget av syre (altså mer balsamicoeddik, 4-5 ss) blir det enda bedre balanse.
Vinen fortjener noe mer oppmerksomhet. Den kommer fra et lite vinområde (DOC på italiensk) som heter Carmignano som ligger noen mil rett vest for Firenze og som i middelalderen var den allmektige Medici-familiens mest populære jaktmarker.
Cabernet er ingen nyhet
Også her som ellers i Toscana er sangiovese hoveddrue. I denne vinen er mengden 70 prosent, resten er merlot, syrah og cabernet sauvignon hvilket forklarer solbæraromaene. Tenuta di Capezzana er blant områdets beste produsenter. Deres Ghiaie della Furba er legendarisk i det den er den første såkalte Bordeaux-blandingen laget av italienske druer. Men så har området tradisjon med cabernet-druer helt siden 1700-tallet, så begrepet supertoscanere som ofte brukes om disse "uitalienske" vinene mangler i alle fall historisk støtte.
En annen italiensk løsning er Allegrini Valpolicella Superiore 2012 (52970) . Den er en rund, moden og kirsebærfruktig vin med fin friskhet og jordsmonnpreg. Veldig bra vin til prisen og et godt følge til maten.
Det er også Opawa Pinot Noir 2012 (5221) som kommer fra New Zealand og som har akkurat riktig sødmefull saftig bærfrukt til denne retten.
