Snaps servert som aperitiff eller avec er ukjent for nordmenn flest. Det ønsker ildsjelene bak Snapseruten å gjøre noe med. Siden 1996 har ti tradisjonsrike kroer og 20 såkalte kulturelle holdepunkter, som for eksempel klostre og urtehager, vært knutepunktene langs den 64 mil lange ruten rundt Limfjorden.
- Snapserutens kroer og hoteller er en viktig del av alle opplevelsene som Snapseruten byr på. 
De er alle omhyggelig utvalgt etter kriteriene: god mat, hyggelig atmosfære og en særegen beliggenhet, sier en av rutens pådrivere, Birthe Ladefoged. Hun er utdannet blomsterbinder, og har egen urtehage som ligger langs ruten hvor folk kan lage sin egen kryddersnaps.
- Vi ønsket å lage et turisttilbud hvor ulike næringsvirksomheter fra distriktet bidro. Fellesnevneren er at alle kroene, hotellene og de kulturelle holdepunktene må kunne tilby gjestene noe spesielt under oppholdet, for eksempel svært god mat eller en spesiell historisk forankring. Målet er å lære folk om snaps mens de er i drikkens historiske og kulturelle miljø, forteller Ladefoged.
Og initiativtakerne til ruten mener at snapsen trenger mer fokus. Den mest kjente danske snapsen her til lands er nok Gammel Dansk som er laget av 29 ulike urter, krydder og blomster. Og her ligger kjernen i Snapseruten; folk skal reise i området, sanke egne krydder, urter og blomster, stoppe på bestemte steder og lage sin egen snaps eller ganske enkelt smake nye snapstyper mens de inntar et bedre måltid.
- Dagens unge drikker mest øl og vin. Vi ønsker å ta vare på den danske snapstradisjonen ved å fokusere på drikkens historiske forankring, samtidig som vi vil vise de mange variasjonsmulighetene, forteller hun.
gamle klostre eller bugnende urtehager, har gitt gode resultater i form av stadig høyere besøkstall fra blant annet Norge og Sverige.- Vi har for eksempel inngått et samarbeid med et av fergeselskapene som seiler fra Norge til Danmark, slik at folk hører om muligheten til å oppleve Snapseruten når de er ombord. Vi har også hatt god respons fra tyske turister som bruker dette som et alternativ til vinruten i Frankrike, forklarer Ladefoged.
Uendelige muligheter- I Danmark hører "en lille en" med i et hyggelig lag, gjerne i forbindelse med en tradisjonell lunsj bestående av bløtkokt egg, sild og rugbrød. Øl og snaps utfyller hverandre, men også her til lands utvides bruksområdet, forteller Ladefoged. 
- Myntesnaps som appetittvekker før en bedre middag, dillsnaps til fisk og skalldyrsretter, øl og rosmarinsnaps til lam, og hvorfor ikke avslutte et måltid med en jordbærsnaps til kaffen i stedet for likør, foreslår hun.
Ladefoged mener de som jobber med servering av alkohol i Norge bør lære mer om snapsens bruksområder. - Ikke bare fordi det smaker godt, men fordi det er godt for helsen. En liten snaps får for eksempel fart på blodomløpet, sier hun.
Hun mener også at Snapseruten viser at det er mulig å skape nye turistattraksjoner: - Lokale mat- og drikketradisjoner er populært for tiden, noe våre stigende besøkstall bekrefter. Kanskje det vi har fått til, kan gi grobunn for norske ideer.
Her kan folk komme og få en guidet tur i hvordan fabrikkens 15 ulike akevitter, samt en juleakevitt, fremstilles 24 timer i døgnet - året rundt.Danmarks mest populære snaps - Rød Aalborg eller Taffel Akevitt - produseres her. Fabrikkens motto er at det finnes en snaps for alle ganer, enten du foretrekker en akevitt som er relativ anonym i smaken, som for eksempel Blå Aalborg, eller en mer smakssterk type som Brøndums Snaps.
