Siden havrelefse ikke lenger er en del av norsk kosthold og siden meningen bak uttrykket striskjorte og havrelefse ikke peker i retning av matglede og nytelse, bytter vi ut lefsa med pannekaker som vi fyller med noe riktig godt. Og denne gangen tenker vi ikke kalorier selv om det er tema mange steder akkurat nå.
Pannekakene er altså ikke kalorifattige, men hvis du er nødt til å telle, kan du nøye deg med én og heller fylle på med salat. Slanking handler (dessverre) om fornuft og nøysomhet. Pannekaker er dessuten mat som de yngste i familien alltid jubler over selv om valget av ost til fyllet kanskje bør tilpasses deres smak.
Enten du velger å spise pannekakene til middag ellers som kveldskos, trenger denne retten med både fet ost og fløte et glass vin til. Ikke bare blir smaksopplevelsen større men maten fordøyes også lettere. Siden vi har valgt en blåmuggost i sausen, kan vi ikke velge en hvilken som helst vin. Er den rød, bør den være saftig og bærpreget med bra syrer og bløte tanniner. Men den må ikke være for jordlig eller rustikk da det vil kræsje med denne ostens spesielle smak. Ei heller for enkel. Går du for hvitt, må du velge en vin som har god fylde eller noe restsødme.
Siden lommeboka er ganske så tom etter jul, foretrekker vi rimelige viner. Og da gjelder det å holde tunga rett i munnen for i den gruppen er det mye rart - eller mindre godt. Spanske Pasadoble 2001 (50331) derimot har akkurat hva vi trenger, lav pris og bra kvalitet. Dessuten passer den svært godt til retten på grunn av sin saftighet. Det vil den også gjøre til eksempelvis kylling, pasta, pizza eller torsk. Allsidig med andre ord.
Det er også det hvite alternativet, J. Bäumer Rheingau Riesling 2014 (20315) som er et enda bedre kjøp selv om prisen er noe høyere. En frisk, fruktig og usedvanlig innbydende vin i dette prissjiktet som ikke bare er som skapt til denne retten, men til en lang rekke andre med fisk, skalldyr eller lyst kjøtt. Forklaringen ligger i god frukt, gode syrer og en tanke restsødme som møter utfordringen fra blåmuggosten uten problemer.
Siden vi skriver januar, tar vi også med et par alternativer i boks. Men ikke de aller billigste. Trénel Beaujolais 2002 (46504) er likevel en av de rimeligste beaujolaisene her til lands. En saftig vin med alle de røde bæraromaene en beaujolais skal ha. Sammen med maten blir den faktisk enda bedre siden den får "brukt" litt av bærsødmen sin på ostesmaken. En ganske fleksibel vin som også tåler krydrete retter og ikke å forglemme siden fiskediskene bugner av god torsk for tiden, kan det være smart å ha en slik boks på lur.
Den aller smarteste boksen er imidlertid Bouchard Bourgogne Côtes d'Auxerre Chardonnay (46872) , for dette er virkelig god vin. Flott fruktighet i retning gule og røde epler og en del jordsmonn. Fylden er god og ettersmaken er lang og preget av epler og mineraler. Et godt valg til så vel pannekakene som til de fleste fisk- og skalldyrretter samt lyst kjøtt. Her kommer begrepet allround virkelig til sin rett.
Produsenten er Pascal Bouchard som er velrenommert for sine chablis'er. Og innholdet i boksen kommer også fra området som gir disse berømte vinene. Årsaken til at betegnelsen Côtes d'Auxerre er valgt er nok at da står produsenten friere til å blande viner fra ulike deler av området. Dessuten er ikke årgangen oppgitt på boksen, men det er sannsynlig at en stor andel er fra 2002 som jo var et supert år i Chablis.
