Aprilsola gir oss en forsmak på sommer, mens sjøfuglene i vekslende munterhet debatterer hverandres mangel på køkultur. Tidevannet er på vei ut, og om ikke lenge vil blankskurte svaberg og muddersletter igjen blottlegge sine skatter og hemmeligheter. En stresset krabbe søker gjentatte ganger eksil blant tare og tang. Men før den rekker å finne et egnet skjulested, inviterer en gråmåke den med på lunsj.
Sjenert og tallrik
Vår oppmerksomhet rettes mot rur og albueskjell. Der disse klamrer seg fast til steiner og svaberg, finnes også en brunlig og litt sjenert skapning. I et sparsomt innredet hus bor det som skal bli kveldens store gastronomiske opplevelse. Strandsneglene finnes overalt langs kysten vår, og de er svært tallrike. Mens måkene skeptisk gransker sine nye næringskonkurrenter i strandsonen, fyller vi raskt en plastbøtte med store, brune snegler. De urnorske strandsneglene lar seg heller ikke påvirke av giftalger og andre ulumskheter i sjøen. De er derfor helt trygge å plukke og spise i motsetning til for eksempel blåskjell.
Eksperimentell
Fiskerestauranten Havfruen har 
ennå ikke satt norske strandsnegler på sin meny. Likevel er restauratør Thomas Larsen og kokk Kay Magne Stensønes åpne for litt eksperimentering når vi dukker opp i deres atmosfæriske restaurant i Trondheim. Stensønes forteller at de franske sneglene stort sett smaker salt, og han er spent på om de norske bløtdyrene kan gi større glede for ganen. Han innleder med å koke opp vann tilsatt litt hvitvin, og heller deretter sneglene i kasserollen og lar de trekke inntil en halv time. Etter dette starter den møysommelige oppgaven med å pirke sneglene ut av husene. Til dette bruker han en pinsett.
ennå ikke satt norske strandsnegler på sin meny. Likevel er restauratør Thomas Larsen og kokk Kay Magne Stensønes åpne for litt eksperimentering når vi dukker opp i deres atmosfæriske restaurant i Trondheim. Stensønes forteller at de franske sneglene stort sett smaker salt, og han er spent på om de norske bløtdyrene kan gi større glede for ganen. Han innleder med å koke opp vann tilsatt litt hvitvin, og heller deretter sneglene i kasserollen og lar de trekke inntil en halv time. Etter dette starter den møysommelige oppgaven med å pirke sneglene ut av husene. Til dette bruker han en pinsett.En ny smak
De ferdig dampede sneglene får nå hvile mens Stensønes går i gang med det som skal ledsage bløtdyrene til magen. Han bruker gresskar, fennikelstilker, pasjonsfrukt, epler og pinjekjerner. Og tre lekre retter tar form.
Først blir vi presentert gresskarsuppe, pyntet med noen av de dampede sneglene. Disse har en ikke uventet smak av hav, og kan minne noe om både reker og blåskjell, men sneglene har likevel et visst særpreg som plasserer dem i en egen klasse.
Atlanterhavssmak
Neste rett domineres av fennikel. Stensønes bruker stilkene for å oppnå en spennende konflikt mellom det søtlige og det salte. Han bruker pasjonsfrukt for å ytterligere understreke effekten. Dette blir suksess. Sneglene kommer virkelig til sin rett, og gir en spennende munnfull. I denne retten domineres smaken mye av pasjonsfrukt og fennikel, men det er fullt mulig å kjenne Atlanterhavets preg på retten.
Stensønes vil avslutte snegleaftenen med en frisk salat basert på lollo rosso, frisé og spinat. Sammen med resten av de dampede sneglene smaker salaten fortreffelig. En frisk dressing spisser opplevelsen ytterligere, og dette er en rett som vil kunne falle i smak hos de fleste.
