Pølser er manges favoritt, men det er lett å gå seg vill i alle de spennende variantene fra fjern og nær.
Det er jo ikke gitt at alle har samme smaken i pølser, men det gjør jo ingen verdens ting. Når det står pølser på menyen er det ingen grunn til å nøye seg med ett slag.
Her er våre oppskrifter med pølser
Slakterbutikkene har gjerne mye spennende i disken og i de senere år har også de fleste dagligvarebutikker utvidet sortimentet. Det er bare å prøve seg frem.
Grill eller wiener?
Tyske pølser
Bratwurst er en tysk pølsesort som er grovere enn vanlige wienerpølser, selv om navnet kommer fra det høytyske ordet brät som betyr finmalt.
De kan være både røkte og urøkte og inneholde storfe, svin og kalv. Den første referansen til disse pølsene er fra 1313, mens den eldste kjente oppskriften er fra Thüringen og ble skrevet i 1432. De fleste bratwurster er en del tykkere enn wiener, mens for eksempel nürnberger rostbratwurst er korte og tynne.
Det er ikke bare størrelsen som varierer, det gjør også krydderet, tilbehøret og serveringsmåten. Vanlige krydder i bratwurst er hvitløk, muskat, nellik, karve, kardemomme og merian. Noen ganger trekkes pølsene i øl før de legges på grillen eller i pannen, og vanlig tilbehør er surkål, potetsalat, landbrød, sterk tysk sennep og enkelte ganger pepperrot.
Østeuropeiske pølser
I det gamle Øst-Europa spises det mye pølser, og kjært barn har mange navn, klobása i Tsjekkia og Slovakia, kielbasa i Polen, kovbasa i Ukraina, kobasica i gamle Jugoslavia, kolbasa i Russland og kolbasz i Ungarn. Denne pølsejungelen er ikke lett å kartlegge.
Ungarske pølser er nå å finne i norske butikker, men foreløpig uten den store variasjonen. Ungarerne steker sine pølser i panne eller i ovn eller de koker dem (ungarsk kokepølse). De serverer dem kalde som snacks eller i salat og de bruker dem i gryter og supper.
Tilbehør til pølsene finner du her
Kolbasz kan være milde, medium eller sterkt krydret, og de kan være røkt eller urøkt, speket eller ikke og tørket eller ferske. De kan lages av svinekjøtt, lam eller storfe og de fleste kryddere er i bruk: paprika, hvit og svart pepper, allehånde, karve, muskat, merian, kayenne, sukker, hvitløk, løk, nellik og sitronskall.
Tilbehøret kan varieres nærmest i det uendelige: potetstappe, potetsalat, potetpannekaker, rösti, surkål, rødkål, sylteagurker og andre syltede grønnsaker, sennep, pepperrot, ketchup, råkost, salater, coleslaw, stekt løk, rå løk, ajvar eller lutenica. De to siste er relisher laget av paprika, aubergine, hvitløk og chilipepper og kan kjøpes i noen store supermarkeder og i mange innvandrerbutikker.
Søreuropeiske pølser
Også i middelhavslandene spises det mye pølser. Ettersom det er få ferske pølser på det norske markedet, er det mange av sortene herfra vi må klare oss uten - dersom vi ikke lager dem selv. Men noen av dem har likevel funnet veien til våre kjøledisker.
Chorizo er betegnelsen på mange ulike pølser fra Den iberiske halvøy (Spania, Portugal, Andorra og Gibraltar). De er laget av svinekjøtt og kan være ferske, kokt eller speket og tørket.et finnes rå chorizo i handelen i Norge og disse kan grilles, stekes eller man kan surre dem i eplecider, tørr sherry eller brennevin. De brukes ofte i gryteretter, gjerne i selskap med bønner.
Krydderet som gir chorizo den kraftige rødfargen og den karakteristiske smaken er tørket og røkt paprika. De finnes også forkokt her hos oss, og gjør seg da best enten stekt i ovn, i panne eller på grillen.
Afrikanske spesialiteter
I Nord-Afrika bruker de okse- og fårekjøtt i pølsene og merguez er nok de mest kjente. De er smaksrike og sterkt krydret. Typiske krydder er: chilipepper, fennikel, koriander, pepper, spisskummen og hvitløk.
Disse ganske tynne pølsene brukes både som gatemat, småmat og sammen med couscous eller som smaksetter i de nordafrikanske gryterettene, tajine. I Frankrike finner man dem overalt og de kan også kjøpes enkelte steder i Norge.
Fristende tapasretter finner du her
Til både merguez, chorizo og de andre middelhavsvariantene kan man velge tilbehør mer eller mindre etter egen smak: godt brød, linseragu, potetstappe, potetsalat, grønn salat eller noe av det man ellersforbinder mer med de ungarske og tyske pølsesortene. De er også flotte som småretter på et tapasbord.
Asiatiske pølser
Man lager pølser også i Asia, og de kan kjøpes frosne i asiatiske butikker her i Norge.
I Thailand er svin den vanligste råvaren, men også lam og kylling brukes. Det uvanlige med thai-pølser er at de inneholder karbohydrater i form av nudler eller ris og at noen går gjennom en fermenteringsprosess som gir dem en distinkt syrlig smak.
Thaiene sparer heller ikke på krydderet, og vanlige smakstilsetninger er: kaffirlimeblader, galangal, chili, korianderblader og -rot, thaibasilikum, sitrongress, hvitløk, chilipasta og pepper.
Pølsene grilles eller stekes og de kan dyppes i dip og spises som snacks eller forrett eller brukes som kjøtt i retter med stekt ris, nudler eller i salater. De serveres også som hovedrett sammen med grønnsaker og ris.
Dette er bare en liten del av alle pølsetypene som finnes, og du kan lage de lekreste retter med de forskjellige pølsene.
