Timian
En av de mest anvendelig krydderurtene som ble tillagt mange gode egenskaper i tidligere tider. Den symboliserte mot, gode manerer og eleganse. Den kurerte både hikke, forhindret mareritt og ble brukt som salve og badeolje, kanskje på grunn av sin antiseptiske virkning. Unni Hafskjold foreslår litt timian i kålrotstappen og i fårikålen!
Sitrontimian
Tilhører den bredbladede grenen av timianfamilien. Men er lettest å kjenne igjen på duften. Den har en utpreget sitronlignende aroma og passer godt til fisk, egg, kremsauser og søte retter.
Basilikum
Basilikum har trolig fått navn etter sin kongelige duft og ble tidligere kalt kongeurt her til lands. Denne ettertraktede urten kommer opprinnelig fra India. Den liker ikke vinteren selv ikke på de breddegrader. Derfor oppbevarer inderne den ved at de friske bladene legges i krukker med saltlag mellom. Saltet fjernes selvsagt før bruk. Bladene kan også legges i olje, men de blir lett slimete. Aller best til sin rett kommer basilikum i en nylaget pesto (en pasta av basilikum, hvitløk, salt, pinjenøtter , olivenolje og parmesan). Eller sammen med tomater i salater og sauser. Prøv store basilikumblader som erstatning for spinat til fisk. Basilikum er bakteriedrepende, den ble sågar antatt å kunne trekke gifter ut av kroppen. Urten ble også brukt som elskovsmiddel. Prøv derfor litt basilikumolje i badevannet!
Rød basilikum
Dark Opal er navnet på denne rødlilla varieteten med de ingefærduftende, tannete bladene. Deilig i desserter! Men gir pestoen et litt skittent preg.
Oregano
Oregano har fått et litt trist rykte som bare pizza- og spaghetti bolognesekrydder. Urten er imidlertid mer enn som så. Merian og oregano kan brukes om hverandre, bortsett fra at oregano er kraftigere smaksmessig. Frisk oregano kan brukes i alle typer kjøttretter og for ikke å snakke om til fisk. Unni Hafskjold går ikke av veien for å anbefale oregano-te mot dagen derpå-plager.
Kjørvel
Også denne er antiseptisk. I tillegg er den mild for magen og derfor brukt i diettmat. Kjørvel er en av urtene i fines herbes og derfor svært mye brukt i det franske kjøkken. Kjørvelsuppe er en nytelse med tradisjoner også her til lands. I Hafskjolds bok er det en oppskrift fra Lier anno 1834.
Peppermynte
Mynte krysser veldig lett. Peppermynte er sannsynligvis en krysning mellom vassmynte (viltvoksende) og grønnmynte (spearmint). Det finnes to typer peppermynte, en med rødbrun stilk og mørkegrønne blader med fiolett skjær. Den andre er lysere grønn og ligner mer på andre mynter. Begge har imidlertid spisse blader. Peppermynte inneholder en sterk eterisk olje som brukes som smakstilsetning i tannkrem, tyggegummi, drops, likører og så videre. Noen dråper peppermynteolje tilsettes kosmetisk olje og masseres på ømme muskler. Kan "sniffes" for å lette tunge hoder. Meget virkningsfullt.
Eplemynte
En mildere mynte enn for eksempel peppermynte. Den har runde, dunete blader og en frisk, eplelignende smak. Egner seg i retter hvor du ønsker et mer dempet myntepreg.
Koriander
En av in-urtene som også har en av de eldste kulinariske historiene. Koriander betyr både friske blader og frø som kan males til det de fleste forbinder med navnet. I Norge har koriander først og fremst vært benyttet i (jule)bakst. Frøene er en av hovedbestanddelene i karri. De friske bladene setter derfor en ekstra spiss på alle karriretter. Korianderfrø brukes også for å dempe bismak i medisiner. Ikke alle liker denne planten som har en lett ubehagelig duft. Sammen med andre smaksstoffer setter den imidlertid et umiskjennlig "orientalsk" preg på maten. Den kalles for øvrig også kinesisk persille. Et tips er å blande den med persille for å dempe den for mange uvante smaken. Frisk koriander heter cilantro på spansk og er en selvfølgelig ingrediens sammen med chili i meksikansk mat. Bruk den sammen med avocado i guacamole.
Estragon
Fransk estragon tilhører samme familie som malurt, uten sammenligning for øvrig. Den har ingen medisinsk historie av betydning. Estragon er anvendelig i kjøkkenet. Den har likevel ganske kraftige aromaer (anispreg), derfor bør den brukes i relativt små mengder. Estragon passer godt til tomater, kokte fiskeretter og kylling. Sørg alltid for å ha god hvitvinseddik med estragon for hånden til bearnaisesausen.
Brønnkarse
Omsider er brønnkarse tilgjengelig i Norge. Denne urten brukes i de fleste andre land. Ofte i store mengder, som for eksempel i Danmark. Brønnkarse har siden oldtiden vært kjent for sin helbredende virkning. Dessuten inneholder den mye jern, A- og C-vitaminer. Dens egenskap som smaksrikt garnityr på smørbrød, i salater og til varme retter er ubestridt. I Frankrike brukes den også som basis til suppe. Prøv den i stedet for basilikum i "pesto" (olivenolje og brønnkarse kjøres i mikser, smakes til etter ønske).
Merian
Den er nært beslektet med oregano (bergmynte) og brukes i større grad i kjøkkenet enn sistnevnte. Også merian er antiseptisk, samt svakt stimulerende og god for fordøyelsen. Bruk den i salater, eggeretter, retter med lyst kjøtt og kremsauser. Sammen med vårens og sommerens grønnsaker er den selvskreven. Og potet- eller grønnsakspuréer får nytt liv med litt merian.
Rosmarin
Av rosmarin lages en eterisk og sterk aromatisk olje som brukt i badevannet styrker hjernen. Skjønnhetsbringende skal en kvist rosmarin kokt i litt hvitvin være. Vask ansiktet med eliksiret etter en lang og tøff arbeidsdag og snus litt på en frisk rosmarinkvast, så blir du som ny. Rosmarin trukket i søt hvitvin skal etter sigende være en utmerket styrkemedisin i den kalde årstid. I kjøkkenet kan rosmarin brukes til såvel salte som søte retter. Men alltid med forsiktighet. En selvfølgelig smaksforsterker til viltpatéen. Og til grillstekt kjøtt av storfe og får. Prøv å kandisere rosmarinblader. Spiselig pynt til kaker og desserter.
Salvie
Salvie er kanskje den viktigste medisinplanten. Derav navnet som betyr redde eller frelse. Den er selvsagt bakteriedrepende, og et uttrekk av salvie er et effektivt gurglevann. Salvie er mye brukt til fet mat som pølser og farser, til fyll/stuffing i gås, kalkun og svin og som smakstilsetning i ost. Urten passer godt til fet, hvit fisk som ål og uer.
Hagesyre
For mange gir hagesyre en smak av barndom, i hvert fall for dem som er oppvokst i mer landlige omgivelser. Den viltvoksende syren er i slekt med hagesyren, eller fransk matsyre. Tradisjonelt en sesongurt. Serveres som tilbehør, smørdampet, eller kjøres sammen med kremsauser i mikser til en frisk, lysegrønn saus. Som rabarbra inneholder den oksalsyre som enkelte reagerer på.
Sitronmelisse
En av de mest solgte urtepottene som har neslelignende blader og kraftig sitronbouquet. Bruksområdene er mange som farser, salater,sauser og omeletter, fruktsalater og dessertpuddinger.Tørkede eller friske blader av sitronmelisse trukket i kokende vann gir en meget forfriskende te.
