Selv om en norsk kugutt aldri ville finne på å drikke noe annet enn øl til slik tradisjonsmat, og i hvert fall ikke rødvin, viser det seg at nettopp det er en god kombinasjon.
Smått er godt
På Vestlandet er raspeballen like hyppig gjest på middagsbordet som kjøttkakene er det i Øst-Norge. Torsdag er den store raspeballdagen. Og har du ikke prøvd deg på de faste og saftige potetballene, har du noe til gode.
For dette er ekte norsk tradisjonsmat, som i motsetning til mye annet i den kategorien, er uendelig raskt å lage. Du kan selvsagt «juksa litt» og lage poseballer, men det er så enkelt å få til at det bør bli nødløsningen. Og særlig hvis du har en foodprocessor. Da er det gjort på et øyeblikk.
Du trenger heller ikke ha salt, røykt kokt fårekjøtt som tilbehør. Du kommer langt på vei med vossakorven som er laget av blant annet smakskraftig får. Den beste vossakorven, den som er produsert av de små pølsemakerbedriftene, får du i spesialbutikkene, men Gildes er OK. Et krav til vossakorven er at den må ha mye smak for å balansere sødmen i kålrotstuingen.
Kraftig drikke
Det mest opplagte er selvsagt å servere øl til slik føde. Og øl drikker vi mer enn gjerne til. Men det må være litt mer fylde og smak enn hverdagspilsen.
Vi prøver oss derfor på en bayer som jo er mørk og sødmefylt, en annen type mørkt øl, en kraftig pilstype og et sterkøl, som de eldste av oss husker som eksport eller «en lys en», fra tiden før sterkølet ble overført til polet.
Macks Bayer er dagligvareøl og først på teppet. En rund og maltpreget bayer som er litt for bløt.
Det gir oss assosiasjoner til veldig fyldig vørterøl, og mangler derfor noe friskhet, særlig overfor maten, som jo mangler akkurat dette elementet.
Da er Ringnes Extra Gold (12248), mer i riktig retning. Her er det også humle i smaksbildet som er rikt, men likevel friskt og godt med balansert bitterhet i slutten. Et godt matøl og perfekt til maten.
Siste øl ut er Hansa Sterkøl (13850) (for 50 cl) som på lik linje med forrige øl også har 6,5 prosent alkohol. Duften domineres av humle, smaken er søtlig, rund og fyldig.
Et øl som krever mat, og helst av det salte slaget. Til en raspeballmiddag med vossakorv fra supern blir ølet for søtt, men når du trår til med full pakke, finner dette ølet seg til rette. Og så er det jo fra Vestlandet, da.
Skal det være en skarp en ved siden av, er Gammel Reserve (12304) en god kandidat.
Mer kraft er det i Gilde God Gamal Smaladram (34245) som jo er skapt for kraftig sauekjøtt.
Hva med vin?
Selv om det er som å banne i kjerka for noen, altså å drikke vin til raspeballer, så lar vi det ikke være uprøvd. Og med god grunn, for vinen bringer alltid med seg syre inn i bildet, og det trenger vi her.
Vi leter etter en frisk rødvin med godt bærpreg og bløte tanniner og starter med en Côtes-du-Rhône Villages fra den relativt store, men absolutt kvalitetsorienterte, produsenten Jaboulet, Jaboulet Beaumes de Venise Le Paradou 2011 (20357).
Dette er en svært god allround matvin med godt og friskt bær- og krydderpreg. Behagelig og fyldig tvers gjennom. Og helt topp til maten.
Sør-Italia byr ofte på friske viner med rundt preg av modne bær. En kombinasjon som kan fungere godt mot denne type mat. Og særlig hvis kjøttet er salt og godt røykt. Canaletto Primitivo 2009 (13754) er saftig vin med mye bærsødme men likevel god friskhet. Den er et fint valg hvis du liker viner med god sødme.
