Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Øl er alt for lite brukt i matlagingen. Noen har kanskje dristet seg til å la pølsene trekke i en pilsskvett og oppdaget hvilke mirakler den gyldne væsken gjør med en ordinær wiener. Men det er altså bare begynnelsen på noe som kan utvikle seg til en lidenskap. Så nå er du advart. Men la deg ikke skremme, for det å bruke øl i maten er først og fremst morsomt - og velsmakende.
Hvis du nøyer deg med pølsekoking, kan du prøve å trekke dem i juleøl i stedet for pils neste gang. Hvis det faller i smak, er du moden for vårt forslag, nemlig viltkjøtt marinert i juleøl servert med en sødmefylt ølsaus og klassisk tilbehør. Et utmerket forslag til søndagsmiddagen. Og da bør du selvsagt nyte det samme ølet du har brukt i marinaden til retten.
Full pakke til 100 kroner
Men det er altså ingen tvil om at polturen er en god investering. For dette ølet er rett og slett perfekt til retten. Fyldig med nydelig skum og meget godt balansert bitterhet. Butikkutgaven er naturlig nok lettere, men kan likevel passere til denne bruken.
En god nummer to er CB Juleøl (2661) i polstyrke. Et meget godt juleøl, også til denne retten. På reservelista finner du Moss og Aass juleøl, sistenevnte også i polversjon. Som alle tre fungerer godt. Men det eneste ølet som virkelig kan konkurrere med - og overgå - Schous, er slett ikke et juleøl, men et fantastisk godt mørkt øl. 
Belgiske Grimbergen Dubbel (41807) er enda fyldigere og følger sødmen i retten perfekt opp.
Selv om du bruker øl i maten, må du ikke nødvendigvis drikke øl til. Rødvin passer naturlig nok veldig godt til denne retten, siden det er en relativt klassisk setting. Og der er naturlig utvalget mange ganger større. På den rimelige side har du australske Pinnacle Shiraz 2001 (41958) 
som for øvrig gir mye valuta for pengene. Den har mye søte skogsbær samt krydder, sjokolade og karamell i duften. Noe som følges opp i smaken. Den er frisk og god med masse skogsbær i finishen. Ingen stor vin men altså full pakke for hundrelappen.
sørfranske les Domaines Paul Mas Cabernet Sauvignon-Syrah 2005 (11807) på i rikt monn. En stor og smaksrik vin med masse søte mørke bær, jordsmonn og animalske toner. Litt tørr finish i forhold til maten, men den kommer snart i en noe lettere årgang, nemlig 2002, som trolig vil være helt perfekt til.Et annet sikkert kort er Ch. Valmoure 2003 (32268) som også er fra Languedoc. Saftigere enn Paul Mas Cabernet-Syrah, 
mer elegant og med et fint preg av syrlige bær i finishen som frisker opp i møte med maten. To forskjellige tilnærminger, men med samme resultat, nemlig at det smaker godt.
Hvis du vil flotte deg litt ekstra, er en annen Languedoc-vin verd å prøve. 
Domaine de Roquemale 2003 (46913) har det meste av det du måtte begjære fra en vin, i alle fall hvis du liker en fyldig, sødmefylt og innsmigrende stil (og hvem gjør vel ikke det). En stor og varm vin som bærer sine 14,5 prosent med stil. Og som passer meget godt til maten. Så hvis du har lyst til å imponere noen er dette vinen.
Helt til slutt: Minst like perfekt er en vin fra Rhône i det sørøstre Frankrike, nemlig Saint-Benoit Grande Garde 2001 (14446) fra Châteauneuf-du-Pape i den sørlige delen av dalen. Den kjennetegnes av søtlige bæraromaer, krydder og animalske toner. Akkurat det vi vil ha til denne retten.
.png)
