Å åpne en flaske champagne eller musserende er en fest i seg selv, ikke fordi selve prosedyren er så morsom, men fordi responsen hos publikum alltid er god. Det lille sukket som flasken skal avgi, altså ikke noe smell à la kanonskudd med påfølgende fontene, kan høres som et ekko hos de forventingsfulle. Å få til denne lille "poffen" som enkelte (menn selvsagt) sammenligner med sukket til en tilfredstilt kvinne, krever litt om enn ikke mye trening.
Viktigst er det at ikke flasken kjøles ned for brutalt, helst over to-tre timer. Legg den derfor ikke i fryseren eller begrav den i en bøtte med isbiter eller andre mer kreative metoder for rask avkjøling. Sjokknedkjøling øker nemlig risikoen for at innholdet kommer som en høytrykksspylende fontene ut av flasken når den åpnes. Dernest skal den ikke ristes men plasseres på et bord mens metallkapselen og metallet på korken fjernes. Så legger du flasken på skrå og holder korken fast i den ene hånden og vrir forsiktig mens du skrur selve flasken med den andre hånden i motsatt retning. Når korken begynner å bevege seg, holder du litt igjen.
I gjennomsnitt inneholder en flasker 250 millioner bobler, og de vil vi ikke ha ut for raskt, da forsvinner mye av gleden!Vår lille appetittvekker, ørrettartar, trenger ikke en veldig kompleks champagne for at det hele skal bli perfekt. En av de rimeligste i den vanlige pollista er Besserat de Bellefon Brut Cuvée des Moines (960) og en god budsjettchampagne som lages av kjempen Marne et Champagne, men uten forkleinelse. 
Den er lett å like på grunn av et fint modent eple- og toastpreg samt god munnfølelse og ikke minst bra mousse. Den sitter bra og fungerer aldeles utmerket så vel sammen med tartaren som alene.
Er dette for dyrt, er en musserende vin fra Burgund et godt alternativ. Og særlig Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut 2007 (7314) fra kooperativet Les Caves des Hautes Côtes. Den har akkurat den riktige champagnefølelsen på grunn av et fint preg av modne epler, snev av mineraler og sitrus, og ikke minst fin mousse. Så er den også laget på samme måte som en ekte champagne hvilket innebærer for denne vinen hele tre års lagring i flaske på bunnfallet.
Når proseccoen i tidligere tider ble tappet på flaske, var den egentlig ikke ferdiggjæret, og dermed startet ofte en nye gjæring. Dette opplevdes positivt for denne vinen som ellers ikke har så mange andre egenskaper å by på. I dag tilføres imidlertid boblene mens vinen altså er i tank.
.jpg)
