For det første måtte ekteparet i samarbeid med fem andre par med lokal tilknytning legge ned ikke mindre enn 5000 dugnadstimer for å gjøre det opprinnelige helsehotellet for kunstnere fra 1986 skapelig for å ta mot gjester.
- Vi fikk med oss både snekker, rørlegger og tømrer på eiersiden, men det er jeg og Anna som står for den videre driften, understreker Jon som bør være godt skodd for oppgaven siden han og Anna har til sammen 50 års bransjeerfaring. Og siden Anna er ekte vegværing, er engasjementet sterkt og genuint for å nå målet om å skape et opplevelsessenter for alle sansene her ytterst i havgapet. Den største utfordringen var likevel å overbevise barna på 9 og 12 om å flytte til Vega.
Jon og Anna har en helt klar filosofi på det området og etterstreber en svært personlig oppfølgning: - Vi skjenker for eksempel alltid kaffen under frokosten og unngår bruk av plastemballasje som porsjonspakninger for smør eller syltetøy. Gjestene skal føle seg hjemme, derfor tiltaler vi dem alltid med navn. Men vi viser selvsagt stor grad av ærbødighet og respekt. Det er gjesten som skal fortelle oss om maten smaker godt, ikke omvendt.
Men Jon vet nøyaktig hvilke knapper han skal trykke på for å kalle frem lovord fra gjestene. - En ting er atmosfæren, en annen er maten som jeg lager så enkel som mulig med ikke for mange smaker. Hovedråvaren er i sentrum, er det lam på tallerkenen, så skal det også smake lam, er hans nådeløse kommentar. Og når det gjelder å sette sammen smakene og menyen, stoler han bare på seg selv. I høysesongen og når det er store grupper innom er han avhengig av å hyre inn ekstra folk.
Siden starten i februar har det gått slag i slag, og all den gode responsen sørger for en meget optimistisk tone i hotellbedriften som i løpet av sommeren fikk en filial på øya. - Vi er svært godt fornøyd på alle måter, men siden Vega er en liten øy med begrenset tilbud hva gjelder overnatting og matservering og at vi ønsker å hå bukta og begge endene, bestemte vi oss for å slå til da kaféen på kommunesenteret Gladstad var til salgs. Annas Kro ble navnet og her tilbys hjemmebakst og en dagens samt overnatting. - Her baker Anna det vi trenger av brød også til hotellet samtidig som vi oppnår synergieffekter når det gjelder å utnytte både råvarer og ressurser for øvrig, forklarer Jon.
At det er mulig å være tilnærmet sjølberget, beviste Jon da han kjørte en 100 prosent Vega-meny. - Det viste seg å være større problemer med de tradisjonelle distribusjonskanalene, å få forståelse for at vi forlanger kvalitet, sier han. Men for en med hardangerblod i årene er det utenkelig å gi seg, så det endte med at leverandørene forstod at hvis de ikke skulle fortsette å få alt i retur, måtte de levere det beste. - Det eneste som nytter er å stille krav, slår Jon fast.
Men du må også bidra selv, er Jons filosofi. Derfor arrangerer han denne høsten kurs for øyas bønder hvor landets dyktigste kokker skal fortelle om hva som kjennetegner virkelig gode råvarer og hva som skal til for å oppnå topp kvalitet.
Nær sagt selvsagt dyrker Jon alle urter selv, for her oppunder Polarsirkelen gir non stop sommerlys ekstra mye smaksintensitet. Mens Apéritif er på besøk, finner vi saftig salturt (sjøgress) i fjæra, og kantareller med en gulfarge uten sidestykke, alt helt gratis. Og naboene kommer med selvplukkete blåbær og rips med en helt annen sødme enn de som må ta til takke med vekstforholdene sørpå.
Gåse- og selbestanden på Vega og øyene rundt må reguleres årlig for at økobalansen ikke skal forstyrres. Etter at kjøkkenet er stengt for kvelden står kokken plutselig med en nyskutt grågås i hver hånd. - Du er aldri arbeidsløs når du driver slik som oss, ler han og forsvinner på kjølen med dem for at de skal henge til neste dag. Det betyr at gjestene kan vente seg gås på menyen. Den skiftes nemlig hver dag, etter hva kjøkkenet får inn av råvarer, og det finnes kun én treretter.

I ukene kommer de til å satse mest på konferansemarkedet. Brønnøysund og dens registre med 400 ansatte forteller om et stort lokalt behov.
Vega Havhotell lever opp til slagordet som er mer enn det vanlige. Derfor finnes det ikke de klassiske hotellingrediensene som TV på rommet, minibareller musikk, ei heller betjent resepsjon. Her er det nemlig nok å ta seg til. Bare utsikten kan ta pusten fra de mest belevne. Og veien er kort til Vegas høyeste fjelltopp på 800 meter, eller lang nok for de som foretrekker å tråkke langs den lite trafikkert landeveien.