Pieropan Ruberpan Valpolicella Classico Superiore 2016 er nemlig en ytterst lekker valpolicella med saftig og fyldig kirsebærfrukt som fyller munnen godt med stor mykhet og samtidig har en frisk og fast avslutning. En super matvin til alt fra lam, kalv og saftig kylling til hval og vegetarretter.
Dette er en helt spesiell valpolicella og det av flere grunner. Den gjennomgår nemlig ikke malolaktisk gjæring, som er vanlig for hvitvin, men uvanlig for rødvin. Det gir også en helt annen type og friskere kirsebærfrukt enn om den hadde gjennomgått malolaktisk. Det har dermed gitt en valpolicella som skiller seg betydelig fra den sødmefylte stilen som i stor grad dominerer markedet.
Modningen finner sted i 500 og 2000 liters brukte fat hvilket hjelper til med å åpne vinen, uten å gi den eikepreg. Det eneste som er «klassisk» ved denne valpolicellaen er druemiksen hvor corvina står for 60 prosent. Vinmarkene ligger i den østligste delen av Valpolicella, i Illasi på grensen til Soave.
Les mer om de ulike delene av Valpolicella
Jordsmonnet er kalkholdig leirjord. Det er en god match med 500 høydemeter som gir stor variasjon i temperaturene gjennom døgnet og som bidrar til god friskhet og god modning.
At den nå er tilgjengelig i den kjøligere 2016-årgangen, bidrar ytterligere til denne friskheten. Fra samme vinmark kommer Amarone della Valpolicella Vigna Garzon 2015, også denne en vin som skiller seg fra den typiske amaronestilen – bortsett fra alkoholen som er på solide 17 prosent. Men det er faktisk vanskelig å kjenne for den er så konsentrert, rik og samtidig syrefrisk at opplevelsen blir svært så harmonisk. Men bevares, det er en stor munnfull, men en amarone som har mer av en nebbioloaktig enn den typiske corvinakarakteren. Det skyldes at amaronedruene plukkes tidligere enn for valpolicella.
- Det gjør vi fordi skallet må være så tykt at det tåler tørkeprosessen uten risiko for råte, for det er uønsket for vår type amarone, forteller Andrea Pieropan som sammen med broren Dario har det fulle ansvaret for høyt ansette Pieropan etter at faren Leonildo døde i fjor.
At druene plukkes tidlig, avstedkommer en annen fordel, nemlig at pH-en i mosten blir lav, i dette tilfellet bare 3,3. Det gir vinen en solid ryggrad av syre som er gull verd for en vin fra en så solrik årgang som 2015 som også skal tåler et lengre opphold i kjelleren. Pieropan lager bare 20.000 flasker amarone og 45.000 flasker Ruberpan årlig, som er litt over halvparten av det de kunne utfra den 12 hektar store vinmarken om de fulgte områdets maksregler.
Så er ikke rødvin mer enn en sidegeskjeft for brødrene. Det er soave de lever av. Men ikke hvilken som helst soave. For faren Leonildo ble berømt for å revolusjonere selve soave-begrepet. Han virker ikke uventet trist for at faren ikke får oppleve den store endringen i den tradisjonsrike familiebedriften.
Andrea forteller stolt om deres nye vinkjeller som er unik i Soave-området. Den er nemlig bygd inn i landskapet for å minimere miljøpåvirkningen, også slik at de kan utnytte maksimalt naturlig temperaturkontroll og tyngdekraft.
Vinkjelleren blir ikke offisielt åpnet før i 2020, men stod klar til bruk allerede til 2018-årgangen, og med den også noen forbedringer i selve framstillingen. I den nye kjelleren er ståltankene byttet ut med sementtanker.
- Vi valgte sement framfor stål etter nøye testing og vi opplever at vinen som kommer ut av sementtankene er mye mer sjarmerende og åpne enn den som kommer fra ståltanker som på sin side ofte oppleves som nervøse og kantete i starten. Nå behøver vi nesten ikke filtrere i motsetning til hva vi måtte før, forteller Andrea. - Dermed kan vi bringe med oss enda mer fra vinmarken inn i den endelige vinen.
Foreløpig er det bare Soave Classico 2018 som er sendt ut på markedet fra det nye produksjonslokalet. Da jeg smakte den som nytappet var den veldig fersk og preget av grønt eple og pære ved siden av litt søte urtetoner og noe bittertoner fra modningen på bunnfallet. Nå noen måneder senere har den funnet tonen og oppleves mye mer harmonisk. En veldig allsidig vin i et gunstig prissjikt som smaker utmerket til sommerlige salater eller når du bare vil ha et godt glass hvitvin.
2018 var en veldig lovende årgang fram til juli, men kombinasjonen av fuktighet og varme i august samt regn i september kompliserte det hele, ifølge Andrea.
Han forklarer at siden garganegadruen har tykkere skall enn andre hvitvinsdruer, tåler de mer av slike forhold, noe som kommer godt med siden druene først er modne i oktober. Han erfarer at viner fra slike årganger trenger lengre tid på å vise sitt potensial. Dessuten at vel så viktig som sol, er mengden fuktighet i jorden for at druene skal viderebringe terroirkarakteren helt ut i vinen. – Og det lå det til rette for i 2018, smiler han.
Den inneholder også noe trebbiano di soave, men mengden varierer fra årgang til årgang siden trebbiano alltid modner to uker tidligere enn garganega.
Avlingen var ellers høyere i 2018 enn i 2017 som er årgangen som gjelder for deres topputgaver, Calvarino 2017 og La Rocca 2017. Mens den første kommer fra vinmarker med vulkansk jordsmonn som gir mer saltpreg til vinen, er La Rocca en vinmark med kalkholdig jordsmonn.
Druene til denne vinen som bare har garganega i miksen plukkes senere enn for Calvarino, det innebærer også druer med botrytis. Den er dessuten framstilt i brukte fat på 500 til 2000 liter. Da den ble lansert i 1978, ble den møtt med stor grad av skepsis på det italienske markedet.
– Faren min varen første som laget en soave på denne måten, forteller Andrea.
Disse faktorene bidrar til at denne vinen får en burgunderaktig karakter. Og det til tross for at druen har helt andre egenskaper enn chardonnay.
- Garganega har nemlig lite eplesyre, men mer tartarsyre, og siden eplesyren reduseres raskere enn tartarsyren under høye temperaturer, oppstår fenomenet at man i varme årganger får garganegavin med god syre, hvilket er veldig spesielt for denne druen, forklarer Andrea.
Det lave eplesyrenivået gjør at vinen ikke gjennomfører malolaktisk gjæring naturlig. – Vi ønsker heller ikke at det skjer, påpeker Andrea.
La Rocca 2017 er likevel en fetere utgave enn forgjengeren på grunn av de generelt sett høyere temperaturene i 2017. Men som alltid en fyldig og strukturert hvitvin med uttalt mineralkarakter og veldig god lengde. I denne årgangen er den primært en vin for gode retter med lyst kjøtt – eller et lengre opphold i kjelleren.
Se alle vinene fra Pieropan her
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
