Mølstadhagen er navnet Stine Mølstad har gitt det som skal bli fremtiden til familiegården Mølstad vestre i Nes på Hedmark. Under dette navnet håper Stine at gårdens produkter skal nå nye markeder. For frem til nå har virksomheten vært konsentrert om å levere bær, frukt og grønnsaker til grossister eller til konserveringsindustrien. Men Stine, som har arbeidet med kommunikasjon og markedsføring de siste ti årene, ser nye muligheter for gården og ikke minst solbærene.
- Solbær har nærmest gått i glemmeboken. Selv om den umiddelbart vekker positive assosiasjoner hos veldig mange. Som minner fra barndommen og solbærtoddy på termosen. Den oppleves dessuten som veldig norsk. De fleste forbinder den imidlertid bare med saft og syltetøy, og det mener jeg er altfor snevert, forklarer Stine og fortsetter: - Solbær er noe av det sunneste som dyrkes i Norge, stappfull som den er av C-vitaminer og antioksidanter. Derfor er det trist at den forbindes med noe som innholder masse usunt sukker.Norsk i stedet for fransk
Stine håper at stadig flere oppdager solbærets store potensial i naturell form og utenom de vante formene. Hun har gitt ut en bok om solbærs fortreffelighet, - en litt annerledes kokebok, men selvsagt med mange oppskrifter til inspirasjon.
Men for at solbær skal være å finne på norske restaurantkjøkkener må de være tilgjengelig. Det var Stines første utfordring. Hun ville gjerne ha med industrien og grossistene, slik at solbær ble distribuert til så vel restaurantmarkedet som til butikkene.
- Dette var er en litt slik "høna eller egget" problematikk. Industrien sa at ingen brukte solbær, så derfor var de ikke i butikk. Kokker og andre forbrukere sa at de ikke fant solbær i butikk og at de derfor ikke brukte så mye av det. Det var nok heller ikke så mange som hadde oppdaget solbæras mange muligheter, sier Stine. I dag selger både Gartnerhallen og Bama solbær.- For meg er solbæra både sunn, spennende og veldig norsk. Jeg ser mulighetene for nye produkter, sier Stine, og tenker blant annet på pureer som kan konkurrere med den som importeres fra Frankrike samt singelfrosne norske solbær og en solbærdrikk som familien vår serverer under juletrehogsten., forteller hun.
Med 20 prosent av den norske solbærproduksjonen er Mølstad gård den største enkeltstående produsenten i Norge, og mye solbærkompetanse finnes i nabolaget.
- Tidligere var solbær stort i denne delen av Hedmark. Men svært mange har kuttet helt ut eller skåret kraftig ned, mye fordi manuell innhøsting ble for dyrt. Likevel finnes det mange eldre solbærdyrkere med mye kunnskap. Ikke minst har faren min holdt på med solbær i over 30 år. Det er også mye ekspertise og erfaring fra Planteforsk sin forsøksgård på Kise, med Arnfinn Nes som til og med har tatt doktorgraden på solbær, forteller Stine.
Store søte
Men med snart 300 mål solbær må du selv vite hva du driver med. Derfor eksperimenteres det mye med ulike sorter.
- Akkurat nå er Ben Tron og Ben Alder hovedsorter, men vi har plantet en del Narve Viking og Ben Nare. Det vi har av Ben Navis kommer vi etter hvert til å kutte ut, forklarer hun.
Det er gjort få forsøk på hvilke sorter som passer best til ulike former for matlaging da det i Norge er tradisjon for at mesteparten leveres til konservering.- De fleste liker Ben Tron best som ferskvare, bærene er store og søte, og er gode å spise rett fra busken. Til gele og syltetøy velger mange likevel Ben Alder, som trolig har et litt høyere pektininnhold. Når det gjelder C vitaminer og antioksidanter er det store forskjeller, avhengig av sortene. Hvilke sorter vi dyrker frem er avhegning av både krav fra industrien, dyrkningstekniske forhold, hvor godt sorten bærer, holdbarhet, sunnhetsgrad m.m. Til nå har det vært få innspill fra kokkene, sier Stine.
Urtehage
Familien har sågar investert et sjusifret beløp i en flunkende ny solbærhøstemaskin. Denne effektiviserer innhøstningen betydelig, høster også små busker og sikrer kvaliteten på det som leveres.
- Vi kunne høstet alt i løpet av en uke, men på grunn av at konservesfabrikkene ikke har kapasitet til å ta i mot alt på en gang, må vi styre høstingen deretter. 
Høstetidspunktet er blant annet avhegning av tørrstoffinnhold, som blir målt før høstingen kan starte. Industrien har andre krav til høstetidspunkt enn selvplukkere som skal lage gele. Jo tidligere vi høster, jo mer pektin er det i bæra. Jo lenger bære henger, jo større og søtere blir den, understreker Stine.
Høstetidspunktet er blant annet avhegning av tørrstoffinnhold, som blir målt før høstingen kan starte. Industrien har andre krav til høstetidspunkt enn selvplukkere som skal lage gele. Jo tidligere vi høster, jo mer pektin er det i bæra. Jo lenger bære henger, jo større og søtere blir den, understreker Stine.Og spisebærene må selvsagt høstes manuelt, enten med eller uten risle. Selv om det ikke er økologisk drift på Mølstad, brukes det svært lite - og stadig mindre - sprøytemidler.
- De nye sortene er stadig mer sykdomsresistente. I tillegg prøver vi å holde solbærbuskene frie for ugress. Det er også mye å lære av det økologiske miljøet, sier Stine.
Men det er ikke bare solbær på Mølstad som for øvrig har tradisjoner som frukthage fra 1747. Men allerede i 1669 ble det anlagt en humlehage her. Siden den gang har all slags frukt og bær trivdes svært så godt. I tillegg til solbær er det rips, lange rader med bringebær og fortsatt betydelige mengder eple-, plomme- og kirsebærtrær. Stine drømmer også om en stor urtehage.
Restaurantdrømmer
- Det er mange som spør om jeg ikke skal starte en restaurant eller kafé. Sikkert fordi jeg liker å lage mat, ser mulighetene på gården og med bygningene og fordi det er få gårder på Østlandet med en tilsvarende hage. Jeg må innrømme at jeg ble veldig inspirertda jeg en kort periode jobbet på Rosendals Trädgårdscafe i Stockholm, men noen konkrete planer om restaurant har jeg nok likevel ikke, det måtte eventuelt være om det meldte seg en ivrig kokk. Jeg har stort utbytte av å samarbeide både med kokker og andre solbærelskere - og har stor tro på at flere skal oppdage solbæras mange muligheter, avslutter Stine.
For å inspirere til mer bruk av solbær i restaurantkjøkkenet engasjerte Apéritif Espen Vesterdal Larsen ved Gastronomisk Institutt.- Solbær er perfekt til kaker og desserter, særlig mørk sjokolade, sier Espen ikke uventet siden han har lang fartstid som dessertkokk.
- Til vilt og de mørkere kjøttsortene fungerer solbær like godt. Jeg er imidlertid noe mer skeptisk til å bruke solbær sammen med de lyseste kjøttsortene. Dessuten ville jeg vegret meg for å kjøre solbær sammen med fisk og skalldyr. Det er fordi solbær har en veldig kraftig smak som veldig lett kan overkjøre de øvrige ingrediensene, forklarer han.
Artikkel opprinnelig publisert 12. oktober 2004.
