Spis mer fisk

Hvert femte fiskemåltid her til lands er med torsk. Men likevel spiser vi mindre enn én kilo torsk hver i året. Og altså ikke mer enn fem kilo sjømat totalt sett på hver av oss og det tilsvarer noe sånn som 15 ganger i løpet av et år eller en gang hver tredje eller fjerde uke. Det forteller litt om hvor dårlig det står til med fiskespisingen i nasjonen med verdens lengste kyststripe! Og spesielt i de delene av landet som ikke nyter godt av denne kyststripa siden fisk flere ganger i uka fortsatt praktiseres blant store deler av kystbefolkningen.

Det er i grunnen ikke så rart for de fleste handler sine matvarer i butikker som ikke selger annet enn frossen firkantfisk. Til og med i kystbyene med rike fisketradisjoner finnes det knapt muligheter til å få tak i fersk fisk på andre måter enn gjennom bekjentskap. Det eksisterer nemlig ikke et skikkelig distribusjonssystem for fersk fisk her til lands. Samtidig som kunnskapen om fisk både i grossist-/transportleddet og i detaljistleddet er begredelig dårlig. Og ingen gjør noe for å endre på dette. Som en konsekvens går de beste råvarene til eksport.

Et annet forhold er fiskens image. Hvis fisk hadde vært litt mindre sunt, hadde det kanskje vært mer populært. Og mange lever i villfarelsen at fisk ikke kan serveres på annen måte enn med kokte poteter og gulrøtter eller råkost. Det finnes imidlertid ikke en mer fleksibel råvare enn fisk. Det er de fleste kokker enige om. Og du kan gjøre mye selv for å gjøre fiskemåltidet, ikke mindre sunt, men langt mer spennende og smaksrikt enn den noe anemiske tilberedningen du ble påtvunget som barn.

Ostegratinering er et gammelt triks for å få en rett til å appellere til mange. Når torsken, for den er så fantastisk god akkurat nå, får et sprøtt ostedekke, blir den uimotståelig. Tilbehøret velger du etter målgruppen. Er det barn og fiskemotstandere som skal bespises, er pasta eller potetmos det rette, gjerne med en varm tomatsalat til. Er middagsgjestene mer bevandret i gastronomien, foreslår vi en lun spinatsalat som utgjør en smakskraftig partner til.

For deg som ikke orker tanken på hvitvin mens det er snø og is ute (eller i hvert fall at kalenderen fortsatt viser vinterbilder), er det en lykkens dag. Denne torskekombinasjonen er nemlig kjempefin sammen med rødvin. Den må bare ikke være for tørr, altså ikke ha får mye tanniner verken fra drue eller fat. Saftighet og fruktighet er stikkordene.

Siden vi har litt middelhavsinspirert tilbehør til, er det naturlig å bevege seg i den retning. En ung og saftig norditaliener som Mezzacorona Merlot 2002 (20106) passer greit til. Litt rustikk og jordlig i møte med maten. Langt mer elegant er beaujolais'en Duboeuf Fleurie 2012 (5759) som er nærmest perfekt til. Noe enklere men langt rimeligere i samme smaksgate, hvilket vil si saftige røde hagebær, god friskhet og fravær av tanniner, er Domaine de la Chize 2001/2002 (13904) .

Men aller best er spanske Solferino 2005 (14343) som er en riojavin laget som en beaujolais! Altså samme fremstillingsteknikk. Målet med metoden som kalles maceration carbonique er å få frem mest mulig fruktighet og minst mulig tanniner i vinen. Den vinner stort på sin ungdommelige supersjarm. Her er saftige røde bær og kirsebær i store mengder, deilig fruktfylde og friskhet som gjør at smaken sitter veldig lenge i munnen.