Det er 2023-årgangen som gjelder og den byr på blandete opplevelser. Det positive er at prisene har stoppet å øke og noen viner er sågar blitt billigere siden forrige årgang.
At Lisboa har fått flere underområder i DOC-klassen, har løftet kvaliteten betydelig. I hvert fall har det medført økt synlighet for en rekke mindre produsenter som lager vin med tydelig terroirkarakter og som respekterer områdets lange tradisjon.
I dag en doldis i Loire – i hvert fall for den yngre generasjon av chenin-elskere, men disse vinene er fortsatt i det absolutte teten for fascinerende mineralsk tørr chenin blanc.
Tata i København har vunnet priser for sine oppfinnsomme drinker og et interiør som er en speakeasy verdig. Den amerikanske sjefbartenderen Logan Jones Wandel mener cocktailscenen i København fortsatt er så ung, og at det er en fordel.
Det er i stor grad (men ikke bare) nyere navn som styrer skuta, ikke bare i Loire, men også i Burgund, Tyskland og Alsace når de nye hvitvinene i januar oppsummeres.
Oaxaca er sentrum for det meksikanske kjøkken. Sterke og lange tradisjoner og et enormt utvalg av råvarer forklarer hvorfor så mange gastronomer søker hit – og at også Michelin har inkludert området i sin første Mexico-guide.
Ancestral mezcal er en verden for seg – og er så håndverksmessig og arbeidsintensiv at det blir en livsstil for en produsent som Eduardo Carreño på palenque Candelaría i Oaxaca.
Vinverdenen står i tre kriser, en miljømessig, en økonomisk forårsaket av fallende etterspørsel og en identitetskrise. Problemene de skaper løses på en rekke ulike måter.