Mer god vin
Selbuvin, som vi har kalt den, tar opp kampen om tittelen Norsk Rødvin. Noen vil kanskje synes at virkemidlene, i dette tilfellet etiketten, er upassende, men det viktigste er at det er en god vin til en meget behagelig pris.
Palmesøndag
| Mandag  Dagen etter Palmesøndag satser vi litt italiensk med tilhørende fransk drikke og kanskje hva vi tror er en urgammel norsk dessert. |
Tirsdag  Det nærmer seg feriedager for de av oss som fortsatt henger i stroppen. Vi satser derfor på Ris med reker Jambalaya og en litt syrlig dessert. Selvfølgelig mangler det heller ikke på forslag til godt drikke. | Onsdag  Askeonsdag er feilaktig blitt brukt om onsdagen før skjærtorsdag, men er egentlig onsdagen i fastetiden (fastelavnen). Kvelden før skjærtorsdag ble fra gammelt av regnet som en av årets farlige dager, og man ble oppfordret til å holde seg innendørs. Hvis man allikevel måtte bevege seg ut, kunne man beskytte seg mot onde krefter ved hjelp av kors og stål. Vi satser på at fisk og en Valpolicella Classico holder oss kvikke. |
Skjærtorsdag  Skjærtorsdag avbrøt folk fasten, og tok et bad etter at de i hele fastetiden hadde gått i "sekk og aske". Badet skulle symbolisere sjelens renselse. På denne dagen skulle man spise mye grønt, helst ni forskjellige slag, dersom det fantes. Det ville beskytte mot sykdom som onde makter kunne kaste på en. Eggene som ble lagt denne dagen hadde spesielle egenskaper, og de ble derfor samlet inn og brukt som påskeegg. Vi serverer kylling og andre godsaker. | Langfredag  Langfredag feires til minne om Jesu korsfestelse og død, og er fremdeles den dagen i påskeuken hvor det er dårlig tone åmore seg eller gå på besøk til folk. Alminnelig var det at man ikke spiste noe før utpå kvelden denne dagen, og ofte var dagen preget av meget hardt arbeid for å markere Jesu korstog. Noen steder lot man være å fore buskapen, slik at også de skulle ta del i lidelsene. Vi lider imidlertid ikke med dagens meny. |
Påskeaften  Påskeaften var dagen for farging av påskeeggene. Det ble brukt plantefarger som løkskall til gule egg, rødbeter til lilla egg, kaffe til brune egg osv. I mange deler av Europa er dét å gi bort dekorerte egg symbolisert som ønske om vennskap. Med et lammelår på bordet og venner rundt er alle forutsetninger til stede for en helaften. | 1. påskedag
|
2. påskedag
|
Palmesøndag feires både i de katolske- og i de protestantiske land som innledningen på påsken. Denne dagen blir i mange deler av Europa markert med opptog for å levendegjøre og minnes Jesu inntog i Jerusalem. Tiden mellom palmesøndag og påskeaften kaller vi den stille uke. Vi serverer imidlertid helstekt svinekam og epler i karamellsaus med tilhørende godt drikke.
Fra Valdres kjenner vi skikken med å bite i en sten påskemorgen. Jo hardere du bet, desto mer garantert var du å sikre buskapen fri fra rovdyr. Denne dagen skulle vi la være å gi buskapen vann, ellers ville de bli urolige, og løpe vekk fra beite om sommeren. Vi setter heller tennene i god mat og serverer.
2. påskedag er fra gammelt av kalt Halvor gardestaur. Det ble sagt at om noen fastende kom til å se på en gjerdestaur denne dagen, ville klærne henge på ham/henne som på en gjerdestaur. I vår sammenheng serverer vi uansett og er ikke fastende. Ei heller unnlater vi å bevilge oss godt drikke.
