Hurra for tradisjonene - det er lov å bryte dem

Spekemat med eggerøre, rømmegrøt, kaldrøykt makrell og potetsalat samt jordbær til dessert - og pølser til barna har vært fast 17. mai-meny for svært mange nordmenn de siste tiårene. Hvis du føler behov for å gjøre noe annet, men uten å bryte for mye med tradisjonen, kan du la deg inspirere av vår høyst ukonvensjonelle 17. mai-vri.

Siden vi velger å snu på sakene, gjør vi det fullstendig - og starter med desserten. Jordbærene putter vi i velkomstdrinken som finnes både i en barne- og sjåførvennlig utgave samt som frozen strawberry daiquiri for de som ikke skal kjøre.

Spekematen rulles, marineres og sprøstekes og serveres som små tapas - eller saltpinne som er den helnorske varianten. Hvis du ikke kjenner til dette begrepet, så peker det på suget etter saltmat folk fikk når de spiste melkebaserte retter som grøt. Det er en av grunnene til at rømmegrøten alltid følges av spekemat. Eggerøren og potetsalaten (eller skal vi kalle den majonessalaten) har vi byttet ut til fordel for mer smaksrike tolkninger.

Festdrikk nr 1 

Men i stedet for rømmegrøt satser vi på en italiensk pudding med rømme, altså en rømme-panna cotta med smak av kokos og tropisk fruktsalat til. Med så mange tropiske innslag på 17. mai er det det eneste vi mangler en garanti for at det blir godt og varmt den dagen.

Fordelen med denne menyen er at den kan forberedes kvelden i forveien - og det må jo til slik at også kokken får mest mulig ut av 17. mai-festen.

Siden det er en av årets store festdager, vil vi gjerne feire ekstra, og hva er ikke mer passende enn med festdrikk nummer en, nemlig musserende vin. Du behøver slett ikke velge champagne siden det finnes rimeligere alternativer.

Blant annet fra Nord-Italia, nærmere bestemt Lombardia, hvor det lages musserende viner etter omtrent samme resept og med samme omtenksomhet som den beste champagne. Siden klimaet er noe varmere enn i Nord-Frankrike hvor champagnen kommer fra, blir druene en tanke søtere i smaken. For den ferdige vinen betyr det en fruktigere og rundere moden stil i motsetning til champagnens preg av grønne frukter, mineraler og skarpe syre.  Denne fruktigheten passer da også veldig godt til vårt 17. mai-koldtbord. Lett å drikke og lett å like. Og så er prisen noe lavere enn champagne. 

Store utfordringer

Bellavista Franciacorta Alma Cuvée Brut (33106) er med sin myke og elegante fruktsødme, deilige skum og behagelige friskhet en flott representant for Franciacorta som er områdebetegnelsen for denne type vin. Som også hører til Italias vinelite (DOCG). Bellavista holder til i Erbusco som er selve hjertet i Franciacorta. Her er så vel klima som jordsmonn det beste for å oppnå perfekte druer for en musserende vin. Om ikke Bellavista Franciacorta Cuvée Brut er identisk med en champagne har den så mange kvaliteter at den i mange henseender er å foretrekke. Og i hvert fall i denne sammenhengen hvor den skal møte en masse vanskelige utfordringer i matveien.

Den skal ikke bare være deilig å nippe til alene, men også passe sammen med saltpreget og bitterheten i de marinerte aspargesene, den kraftige og salte fenalårsmaken og ikke minst makrellen som både er fet, røykt og salt. Et nærmest uoverkommelig prosjekt for en vin, men Bellavista tar alt på strak arm.

Synes du fortsatt at to hundrelapper er for mye, kan du velge en langt rimeligere italiensk musserende vin, også den fra Nord-Italia, nærmere bestemt Trentino, nemlig Rotari Talento, Brut (20319) .  Den klarer seg imidlertid ikke like godt, men likevel overraskende bra på grunn av sin modne smøraktige tropiske fruktighet. 

Søtt og godt 

Foretrekker du vin uten bobler, behøver du ikke bevege deg veldig langt rent geografisk. Sør for Garda-sjøen lages en lite kjent hvitvin som heter Lugana. I solrike år som 2003 blir vinene herfra synonyme med fruktbomber, noe Ottella Lugana 2003 (47283) er et strålende eksempel på.  Parfymert fruktighet, stor fruktsødme (men ikke søt), avrundet syrlighet og lang ettersmak av tropisk frukt. En god partner til 17. mai-menyens særegenheter.

Denne fruktsødmen holder nok ikke til desserten hvor vi vil ha så mye sødme at vinen føles virkelig søt. Italia er kjent for sine musserende søte viner, og hvis du ikke valgte bobler til saltmaten, kan det være passende å velge en moscatovin som kjennetegnes av masse tropisk fruktighet og sødme, lett skum og fin syre. Toso Moscato d'Asti 2012 (33605) er en enkel representant for denne type lavalkoholvin som likevel fungerer veldig godt til kombinasjonen av kokos, rømme, tropisk frukt og lime.

Hvis du ikke vil ha skum til desserten, er Zeltinger Sonnenuhr Riesling Auslese * 1999 (47098) fra Markus Molitor et alternativ i den diametralt motsatte ende av kompleksitetsskalaen. En stor vin med mye aprikos i alle former som sammen med smør og god syrestruktur danner en fin kontrast til den tropiske desserten. En så rik vin gjør kaffe og avec overflødig.

Hvis du likevel vil servere det, sats på en elegant kaffe som mocca fra Etiopia, tilgjengelig blant annet gjennom Coffee of the World-serien som selges i de fleste butikker. Og avec'en bør ikke være for tung, en fruktig grappa som Po' Moscato di Poli Grappa (13735) er perfekt.