Røye er kanskje den reneste og sunneste oppdrettsfisken vi har tilgjengelig her til lands. - En ting er at den er usedvanlig hardfør og motstandsdyktig mot sykdommer og tåler håndtering godt.
Den kraftige slimproduksjonen og den tette skjellsettingen gjør at den ikke så lett blir syk. Derfor har verken medisinering eller vaksinasjon vært nødvendig så langt. Røya er dessuten en stimfisk som trives med å gå tett. Dermed unngås slitasje på finner og sporer som er et problem for andre laksefisker i oppdrett, forteller Trond Geir Reinsnes i Sigerfjord Fisk AS.
Men røya vil ha rent vann. Og den tåler usedvanlig lave temperaturer. - I perioden november til april holder vannet i merdene 0,9 grader. Likevel er næringsopptaket godt. Resultatet er fast og fin fisk. Laks ville ikke overlevd siden den ville sultet i hjel ved så lave temperaturer, hevder Reinsnes.
- Årsproduksjonen for ishavsrøye er bare halvparten av hva et enkelt lakseanlegg gir, forklarer Reinsnes i Sigerfjord Fisk AS som med sine litt over 200 tonn er dominerende i denne oppdrettsnæringen. - Årsakene til det lave volumet ligger i kostnads- og ressursforbruket som er langt større for ishavsrøye enn for laks. Produksjonsprisen ligger på 55-63 kr pr kilo, sier han.
Ferskvannsoppdrett Og den kan bli inntil tolv kilo, men vanlig slaktestørrelse er fra 300 gram opp til drøyt 1 kilo. Røye har avlang kropp og et lite hode, og opptrer i mange drakter avhengig av blant annet oppvekstområde. I havet er fisken sølvblank med mørk rygg, men i tiden før gyting blir buken blodrød og sidene brunaktig grønngule. Stasjonær røye har ofte mørkere rygg og sider enn sjørøye. Buken kan bli intenst rød, dels oransje eller gulaktig. Utseendet og forskjellene har gitt flere norske, til dels lokale, navn på fisken, blant annet: sjøblink, røyr, røe, rør, bleike, gautefisk, gib og kolmunn.
Hardfør urfisk Når isen som dekket landet smeltet, og i årtusenene somfulgte, tilpasset røya seg raskt de røffe, kalde og utfordrende omgivelsene som preget det arktiske Norge. Da de første menneskene kom på sin vandring nordover, ble røya en kjærkommen matressurs. Som også var lett å fange på grunn av sitt karakteristiske utseende. Det er dessuten en teori i forskermiljøet at denne fisken levde i elver og vann på Svalbard allerede for mer enn 45.000 år siden!
Røya er fortsatt en arktisk ferskvannsfiskesort, og verdens nordligste i sitt slag som kun trives nord for 60 breddegrader. Den er derfor å finne også i elver og vassdrag på Grønland og Island, i Alaska, Canada og Sibir. Røyas høye toleranse for lave temperaturer gjør at den noen ganger kan oppholde seg sågar under frysepunktet! Det hevdes nemlig at den faktisk kan overleve fastfrosset i is over en kortere periode. Sikkert er det i hvert fall at røye i enkelte områder lever under isen i store deler av året. Og er dermed den mest hardføre av alle fiskeslag. I uminnelige tider har røye vært en viktig del av kosten til urbefolkningen i arktiske områder, og av forståelige grunner nytes den enkelte steder frossen. Kanskje røyesorbet kunne være en moderne vri på denne tradisjonen?